VIKINGENE MØTER KRISTENDOMMEN

external image 581px-Viking_age_christian_cross_found_in_Lund_sweden.jpg

Det var på starten av 800-tallet de store vikingtoktene startet. På disse ferdene fikk vikingene møte nye folkegrupper og nye kulturer. På denne måten fikk vikingene kjennskap til kristendommen.

Kristendommen gjorde inntrykk på vikingene. Mange begynte å ta etter skikker som dåp, bryllup og gudstjenester.

Kristendommen slo rot i landet ved at det ble bygget kirker, og ved at det ble etablert en kristen kultur i tilknytning til disse. Det tok likevel flere hundre år før en kan si at kristendommen hadde fått skikkelig feste i Norge. En av årsakene til dette var at den nye troen representerte noe nytt. Tankene på et liv etter døden, og på en frelser ble kjent for vikingene. Gjennom skriftspråket lærte de å forstå hva synd, skyld og tilgivelse var. Den nye religionen lot seg ikke forene med de gamle idealer som ære, makt, et godt ettermæle og blodhevn.

Det var fra England at vi i Norge fikk de første kristne impulser. Dette hang sammen med vikingenes sterke orientering mot vest, og at de tre store kongene, Håkon Adelsteinsfostre, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, hadde forbindelser til England. Det var her de ble presentert for kristendommen.

Etter Olav Haraldsons død på Stiklestad skiftet folk holdninger til kristendommen. Først da regner en med at den nye religionen virkelig fikk feste i Norge. Det var stor misnøye med det nye styret av landet etter Olavs død. Ryktene om tegn og mirakler knyttet til Olavs lik styrket troen på tankene og verdiene han hadde representert og kjempet for.

Kristningen av landet ble gjort som et ledd i omorganiseringen og innordningen av lokalsamfunnene under kongemakten i et landsdekkende fellesskap. Kongen hadde i tillegg til det religiøse, både økonomiske og politiske grunner til å drive dette arbeidet. Det ble bygget lokale menighetskirker, som etter hvert ble lagt inn under biskopens kontroll. Dette nettverket gjorde at kirken allerede i den første fasen ble en sentral institusjon som stod for det første riksdekkende fellesskapet i Norge.



Kilde: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hammesv/forholde.htm



Madonna_i_Hedalen_Kirke.jpg




Olav den heillige og innføring av kristendommen.

Olav Haraldsson, som også er kalt Olav den Hellige, ble født i Gudbrandsdalen i 995 og døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Slaget på Stiklestad den 29, juli står på kalenderen som Olsok den dag i dag. Han var en svært dyktig hærfør” De fleste mener at han var en meget dyktig hærfører og konge, som brukte kristendommen for å fremme sine mål. Han kunne være en brutal og hensynsløs drapsmann hvis han ikke nådde frem. Olavs slekt på farssiden vet vi en del om, hans far, Harald Grenske, var konge i Vestfold og var sønnesønns sønn (oldefar) av Harald Hårfagre, men på mor hans sin side så vet vi veldig lite. Hans mor var Åsta Gudbrandsdatter. Far til Olav døde mens Olav ennå lå i morens mage, men han hadde fått både skip og menn, for å lære seg yrket som hans far hadde elsket så høyt. Nå var sønnen klar til å gå i hans fotspor. 12 år var Olav Haraldsson da han for første gang klatret om bord i langskipet og dro ut på vikingferd.



Olav ble kristen

Richard og hans menn gikk ofte til messer i den store katedralen i Rouen, og Olav ble ofte med. Her ble han overbevist om at kristendommen var den riktige religionen for seg og for Norge. I løpet av den vinteren lot Olav seg døpe og ble kristen.

I 1015 dro Olav fra Normandie med retning Norge for å prøve å bli konge. Da han kom hjem til Norge var landet splittet og ble styrt av høvdinger og lokale småkonger. Noe av landet ble styrt av kongene av Danmark og Sverige. I en alder av 22 år var Olav Haraldsson konge over hele Norge. Som en kristen ville Olav gjøre Norge til et kristent land.



Olav blir helgen

Slaget på Stiklestad fant sted 29. juli 1030. Med seg hadde Olav en hær på ca. 3600 mann. Det var en flokk med hærmenn fra Gardarriket, sveariket og Norge, kristne og hedninger, hederlige menn og plyndrere. Hans motmenn har reist en bondehær på ca. 7000 mann. Olav falt i slaget og kort tid etter Olavs død endret stemningen seg blant folk. Det skjedde merkelige ting og mirakler rundt Olavs lik og gravsted. Mange av hans verste fiender besluttet at det var feil å drepe Olav. Biskop Grimkjell, som hadde fulgt med Olav fra England og var hans nære venn, ble spurt om å dra til Trondheim og offisielt erklære Olav Haraldsson som helgen.



Olsok

Ikke bare kristendommen, men også de kristne-lover ble snart akseptert av hele landet. Landets lover fikk stadig flere kristne verdier og i de neste 500 årene ble Norges lover kalt "St. Olavs lov". Den 29. juli, dagen hvor slaget på Stiklestad sto, blir i Norge selv i dag markert på kalenderen som Olsok(Olavs vake).



external image olav_den_hellige.jpg

Kjelder: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige
http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/oh.html

Bibelen

Det var Kirken som brakte skriftspråket til Norden - og dermed også boken. Runene, som ble brukt i hedensk tid, hadde ikke som første formål å fortelle noe. De var like mye magiske tegn, som skulle beskytte krigeren under slag, føre trolldom over fienden, hjelpe den fødende kvinne, gi lykke i livet. Med skriftspråket fikk vi en rikholdig litteratur i Norge-Island. Ved bispestolen, i kongsgården, prestegården, klosteret ble en allsidig litteratur skrevet og avskrevet til berikelse for åndslivet.

==
==
Det var her den første nasjonale litteratur så dagens lys. Norges historie og en rekke Olavssagaer ble forfattet. Historikeren Finnur Johnsson mener at også de tallrike ættesagaene på Island er blitt nedtegnet etter den muntlige tradisjon av prester og munker i klostrene. Først skrev man på latin, snart skiftet forfatterne til det nasjonale språk. Rundt 1150 fikk litteraturen en ny gren. Det ble gjort en rekke oversettelser av europeisk kristen litteratur. Det dreide seg om helgenenes liv, samt kjente verk om tros- og morallære, askese og mystikk.

==
==
Også store deler av Bibelen ble oversatt til norsk. Dette arbeidet brukte en skriver ett år til. Bibelen kunne leses av alle, men det sier seg selv at den umulig kunne bli allemannseie så kostbar den måtte bli. På 1200-tallet blir det forfattet to bind med prekensamlinger (homilier). Noen av prekenene er oversatt, de fleste er forfattet på hjemlig grunn. Det vakreste skuddet i norrøn litteratur er den religiøse poesi. Den spirer frem på 1100-tallet. Størst innen disse diktene er nok Geisli. Her hedres Kristus gjennom hans verk i hellig Olav. Olav er geisli-strålen. Kristus er nådesolen som strålen går ut fra. Draumkvedet er et visjonsdikt om en vandring i den hinsidige verden. Harmasol er et dikt om anger og om ham som tilgir den angrende - Kristus, solen i sorgen. Flere kunne nevnes.

==