Samlinga av Norge


Harald Hårfagre (865-933)



Det blir fortalt at Harald Hårfagre var den første kongen som styrte over heile Norge. Han gjorde dette fordi han vart utfordra av kvinna Gyda fra Hordaland. Ho ville ikkje vere saman me Harald før han hadde samla heile landet. Folk flest seie at denne framstillinga ikkje er sann, men den får likevel fram eit motiv av at erobringslysta til Harald var stor. Alle vikinghøvdingar var nok opptekne av å ha mykje makt og rikdom. Dei fekk alt dette ved å utfordre andre nordiske høvdingar. Navnet «Hårfagre» fekk han etter at han hadde lova Gyda å ikkje kløppa håret før heile Noreg var samla til eit rike.

Då Harald var 80 år gammal gav han krona til sin son Eirik Blodøks, fordi han sjølv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døyde av sjukdom. Sagnet seier at han er gravlagt under Haraldsstøtten i Haugesund.

fylker.JPG


Det vert funne ut at Rogaland og Hordaland var kjerneområda til Harald Hårfagre. Han hadde mange kongsgardar der. Harald drog på veitsle for å skaffe forsyningar og krigarfølgje. Eit veitsle er at kongen reise rundt fra gard til gard for å ta hand om overskottet av gardsdrifta. Bøndene rundt om måtte og skaffe mat og drikke til hirda, og til gjengjeld fekk dei vern mot plyndring og angrep utanfrå. Det var nokre bønder som ikkje ville bøye seg for kongen, og Harald slo hardt til mot dei. Han tok over gardane til de bøndene som vart drepne eller dei som flykta. Gardane til Harald var begynnelsen på det som heite krongodset. Dette var eit viktig grunnlag for det norske kongedømmet i mellomalderen.

Før Harald Hårfagre vart konge var Noreg delt inn i fleire småriker eller fylker som hadde kvar sin høvding eller konge. Harald møtte stor motstand då han prøvde å ta makta over Noreg. Det var helst småkongane og høvdingane på Vestlandet han måtte kjempe mot. Kampane enda med eit avgjerande slag ved Hafsfjord (Stavanger). Etter dette slaget var store delar av Vestlandet og Sørlandet samla under ein konge. Me veit ikkje sikkert kvar ætta til Harald heldt til. Nokre meiner at det var i Vestfold, andre meiner det var på Hadeland og Ringerike. Hårfagreætta var rik og mektig, og eigde store område i landet. Sidan Harald no hadde fått makt over mange høvdingar i Noreg, sikra han seg at varene kunne kome trygt fram kring heile kysten, heilt til det som no heiter Finnmark og til Russland.

Håkon den gode samarbeider med bøndene

Harald hårfagre sendte den yngste sønnen Håkon til den engelske kongen Adalstein. Der fekk han tilnavnet Adalsteinfostre. Håkon var berre 10 år gammal når han blei sendt til England. I England skulle han bli oppfostra av kongen. Fleire nordiske høvdingar som ville bli konge, blei påvirka til å gå over til kristendommen.Når Harald døydde omkring 940 braut det ut kampar mellom sønnene hans om kven som skulle arve riket. Håkon reiste heim frå England for å kjempa mot brødrene hans. Han vant kampen, og fekk tilnamnet ”den gode”, fordi han hadde eit godt forhold til bøndene. I samarbeid med bøndene på Vestlandet og i Trøndelag nyordna Håkon lagtinga Gulating og Frostating. Det blei felt dommar og utarbeidd eigne lover for landsdelen (landskapslover). Forhandlingane blei leidde av ein lovkunnig lagmann som sa fram lovene og tolka dei før tinget gjorde vedtak.

FCABUD5J2CAZ5I5TWCAYRB48NCAEJ61OXCASMCE26CA5JDSGACAPVNW2ACA2BGND2CABX756NCAIP3QDFCA7SI4AXCATW74TUCAY68Z4DCAGVFGOCCAYNSV8UCAPRH2HQCABDLY6LCAS0EM70CA7P7KH0.jpg


Samar og nordmenn i nord

Det siste tusenåret før Kristi fødsel voks det fram ein samisk kultur i Nord- Skandinavia på grunnlag av dei jeger- og fangstkulturane som hadde eksistert i området heilt frå steinalderen. Språket samisk fortel om sterk påverknad frå og tett samband med finsk-urgiske folkegrupper som heldt til områda nordaust for Austersjøen. I jernalderen hadde samane ein særeigen fangstkultur i forhold til bondebefolkninga i sør. For å forstå forholdet mellom nordmenn og samane i vikingtida er det som den nordnorske høvdingane undertrykte og utbytte det samiske folket. Dei norrøne høvdingane hadde stor respekt for delar av den samiske naturreligionen, spesielt dei magiske evnene hos samane til å lækje sjukdommar og bruke trolldom. Det er ikkje usannsynleg at samane gav gåver til høvdingane som motytingar for at dei fekk militært vern mot inntrengjarar og tilgang på og avsetning for viktige varer. Samane var interesserte i at høvdingane skaffa dei jern, korn og importvarer frå kontinentet i byte med pelsverk, kvalrosstenner, dun og kvalolje.


samer_reinsdyr_1.jpg
http://www.norsknettskole.no/student05/205livkristh/mml/Min_bok/Min_bok.htm
Her er ein link så du kan lesa/høyra om historien til samane..

Olav Tryggvason og Olav Haraldsson

To konger med navnet Olav fortsatte hårfagreættens kamp for å beholde kongsmakten i Norge. Både Olav Tryggvason og Olav Haraldsson hadde ranet til seg enorme rikdommer på vikingtokt, som de brukte til å skaffe mange hirdmenn og til å kjøpe seg støtte blant norske høvdinger. De satte seg som mål å erobre og kristne landet.

Ladejarlene i Trøndelag allierte seg med danskekongen og nektet å underordne seg Olav Tryggvason, og i år 1000 drepte de ham i slaget ved Svolder, og i de neste 15 årene styrte trønderhøvdingene Norge på vegne av danskekongen.

OT.jpg
Olav Tryggvasons ankomst til Norge, illustrasjon fra 1860

I 1015 kom Olav Haraldsson til landet. Fordi danskekongen var opptatt med krig i England, klarte Olav å slå ladejarlene og legge landet under seg. Olav gjorde kristendommen til den eneste tillatte religionen i landet og slo hardt til mot dem som nektet å godta dette. De risikerte å bli drept, bøtelagt eller landsforvist. Kongen bygde kirker og utnevnte biskoper, men var i virkeligheten den øverste lederen for kirkeorganisasjonen.

Misnøye blant norske høvdinger gjorde det lettere for den danske kongen Knut den mektige å utfordre Olav Haraldsson. I 1025 ble han tvunget på flukt, men kom tilbake i 1030. I juli dette året møtte han sine hovedmotstandere på Stiklestad i Trøndelag, og ble drept.


OH.jpegFra det historiske dramaet "Spelet om Heilag Olav", som har blitt satt opp på
Stiklestad siden 1954.