Recent Changes

Wednesday, October 6

  1. page Vikingtid og mellomalder edited ... Karen Helene, Torleif og Hege. Vikingtida og mellomalderen. vikingtiden Vikingtiden vart…
    ...
    Karen Helene, Torleif og Hege.
    Vikingtida og mellomalderen.
    vikingtiden
    Vikingtiden varte fra ca 800 – 1066:
    Det gjekk ut på at mennesker for ut på tokter til fjerne strøk. Der de både røvet, plundret og kriget, men de var ikke bare dette de gjorde, de var også flinke skipsbyggere, håndverkere, sjømenn, oppdagelsesreisende og handelsfolk. de bygde byer, koloniserte store områder og grunnla nye riker. disse folka er kjennetegnet som sjøkrigere, og ble kalla vikinger. Det var høvdingene som ledet vikingferdene. De hadde effektive våpen og en krigersk religion.
    I Europa var der mange som spurte etter nordiske varer, og varebyttet ble stimulert av at Norden var mellomledd i handelen mellom Vest-Europa og Midtøsten. Svenskene reise østover mot de russiske elvene, mens Danskene var i flertall på toktene til Frankriket og England. Nordmennene reiste helst mot øyene i Atlanterhavet. Varene som blei spurt om var blant anna: pelsverk, hvalrosstenner, jern og kleberstein.
    Vikingskip og sjømannskap:
    Vikingene var flinke sjøfolk og med gode skip, i Norden gjorde de store framskritt på 700-talet innenfor skipsbygging. De lærte seg og bygge skip av planker. Og de lagte skipene lave på midten, men de kunne ta mye last for de om. De stakk ikke langt ned i sjøen, så de kunne ros oppover grunne elver. Skipene kunne og settes i land på sandstrender og fraktes over tømmerstokker. I skipene hadde de mat som holdt lenge, de hadde flatbrød, spekemat og tørrfisk. Kunnskaper om sjømannskap ble muntlig levert fra far til sønn.
    Samlingen av Norge:
    Som vikinghøvdinger flest var Harald Hårfagre opptatt av å øke sin makt og rikdom i strid med andre nordiske høvdinger. I løpet av 800-talet hadde mange fått økt inntekter fra handel, plyndring og utpressing. Rikdommen gav høvdingene muligheter til å utvide de gamle maktposisjonene. Harald Hårfagre blir beskrevet som en småkonge
    Håkon den gode:
    Harald Hårfagre hadde en sønn, som hette Håkon. Harald sendte han til England til den Engelske kongen. Der blei han kristnet. Vikingenes nordiske konger ble påvirket av utenlandske forbilder. De kan ha sett positivt på at kirken gav kongen makt på bekostning av vanlige høvdinger. De kan ha påvirket flere nordiske høvdinger som ville bli konger, til å gå over til kristendommen. Når Harald døde rundt 940, blei det kamper mellom sønnene hans om hvem som skulle arve riket. Det var Håkon som tok over riket, og fikk navnet ”den gode”, fordi han hadde et godt forhold til bøndene. Håkon lovet at han skulle respektere gammel lov og rett.
    Håkon den gode, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson prøvde å innføre kristendommen. Alle møtte hard motstand, og det var først etter at Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad i 1030 og opphøyd til helgen at hårfagreættens kongedømme ble befestet.
    Harald Harråde:
    I 1945 Harald presses Magnus den gode til å akseptere han som samkonge, og då Magnus døde året etter, Ble Harald enekonge.
    Avslutting av vikingtida:
    Vi regner vikingtiden som avsluttet med Harald Hardrådes død i 1066, da han forsøkte å erobre England.

    Mellomalderen 1050- 1349.
    I fleire tiår etter at kong Harald Hardråde fall i England i 1066, var det fred i Noreg. Snorre Sturlason fortel i kongesagaene at byane voks, at kongane bygde kyrkjer, og at utenlandske kjøpmenn kom til lande. Snorre framhever mellom anna grunnleggjar av Bergen. Olav Kyrre. Olav styrte landet frå 1067 til 1093 og i sagaen heiter det: ” Han var ein særleg vennesæl i konge , og hadde stige mykje i rikdom og glans i styretida hans.
    På denne tida sa lova at alle kongssøner – ektefødde og uektefødde hadde rett til å bli vald til konge av bøndene på tinget når faen døydde. Dette førte til mange uvenner og krig, Derfor hadde Olav Kyrre ein stor fordel. Han hadde ingen brødre han måtte dele makta si med.
    ...
    - 1217
    I 1120 åra styrte sonesonen til Olav Kyrre, Sigurd Jorsalfare i Noreg. Han var konge åleine fordi dei to brørne hans var døde. Kong Sigurd hadde sonen Magnus, og han skulle ta over makta etter faren.
    Sigurd og Magnus fekk ein farleg utfordrar i iren Harald Gille ( Gunds tenar ) han va
    Henta til til landet av ein norsk stormann og hevda at han var bror til sigurd. For å bevise at han var kongsson, gjekk Harald Gille berrføtt over sju glødande plogjern, og sagae fortel at føtene hans var uskadde tre dagar seinare. Denne guds dommen godtok kong Sigurd, men Harald Gille måtte love ikkje å krevje kongemakt før Sigurd og Magnus var døde.
    Harald Gille og stormennene som støtta han, heldt ikkje ord. Da sigurd Josalfare døydde i 1130, vart Magnus vald til konge, men det vart også Harald Gille. Mennene klarte å fange Magnus, og dei hogg av han dei eine foten og stakk ut auga på han. Men Harald sjølv hadde ikkje lenge lang tid att. Snart vart han drepen av ein ny mann som hevda at han var kongs son. Noreg var inne i borgarkrigstida.
    Borgarkrig?
    Etter gammal skikk hadde alle kongssøner rett til å bli konge. Dessutan støtta mange stormen nye kongsemne for å få meir makt sjølv. Derfor er det mogleg å sjå borgarkrigane som ein kamp om ressursar. Kongsemne lova stormennene meir jord og delar av bøteinntektene.
    Likevel er det grunn til å drøfte uttrykket ” borgarkrigstid”. Striden stod først og fremst mellom kongsekja og følgjet deira av profosjonelle krigarar. Mot slutten av 1100- talet breiare lag av folket trekte med. Da kom fleire tusen bønder og bymenn med i leidangen.
    Storhetstiden.
    ...
    om middelalderkulturen. {505194-7-1278244407844.jpg}{505194-7-1278244407844.jpg}
    Norge blir en stat
    Konges makt økte i storhetstiden og han delte landet inn i 50 områder som ble kalt sysler, og sysselmennene krevde inn skatt av bøndene, ledet leidangen og sørget for ro og orden. En sysselmann var utnevnt av kongen, og stillingen gikk ikke i arv. Kongen lønnet dem ved å gi dem deler av de bøtene folk måtte betale hvis de hadde brutt loven.
    (view changes)
    12:50 pm
  2. page Mønsteret i vikingferdene edited ... Austerveg Austerveg var ein betegnelse på landa som låg i aust, og det å dra på vikingferd m…
    ...
    Austerveg
    Austerveg var ein betegnelse på landa som låg i aust, og det å dra på vikingferd mot aust. Allereie før år 800 hadde svenske nybyggjarar slått seg ned langs kysten av Finland, Estland og Latvia. Utover på 800-talet drog dei innover i Finland, dei segla oppover i småelvar, og er dei ikkje kunne segla drog dei skipa med seg.
    ...
    til keisaren.
    Meir

    Meir
    om Austervegen: http://no.wikipedia.org/wiki/Austerveg
    {http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash2/hs010.ash2/33876_435862860805_627790805_5734429_6569371_n.jpg}
    {http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash2/hs010.ash2/33876_435862860805_627790805_5734429_6569371_n.jpg}
    Leiv Eiriksson.
    Leiv Eiriksson var ein oppdagingsreisande mann som er huska for å ha oppdaga Nord-Amerika rundt år 1000. Leiv Eiriksson hadde eit mannskap, og dei til saman var truleg dei første europearane som gjekk i land i Amerika, på eit område som seinare har blitt identifisert som Newfoundland.
    {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg/800px-Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg} Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg
    ...
    oppdagar Amerika.
    Leiv Eiriksson blei truleg født på Island i år 973. Han var son av nordmannen Eirik Raude frå Jæren og kona Tjodhild. Leiv hadde to brør, Torvald Eiriksson og Torstein Eiriksson. Hadde også ei halvsøster, Frøydis Eiriksdotter. Som ung vart Leiv Eiriksson sett bort til fostring hos ein germansk mann på Island, som heitte Styrkar eller Tyrke. Han var ein klok mann som lærte Leiv å skrive runeskrift og andre framande språk. Lærte også om handel, handtering av våpen, kunnskap om planter og forteljingar frå fornalderen. Då Leiv var 12 år gammal flytta han heim igjen til faren.
    I ein alder av 20 år fekk Leiv sitt eige skip og mannskap for å kunne seile til Noreg. Undervegs dreiv han av og vert verande på Suderøyane, nordvest for Skottland mens han ventar på bør til Noreg. Mens han ventar treff han ei kvinne som heiter Torgunna. Til ho fekk han eit intimt forhold til. Då Leiv skal reise vidare igjen, vil Togunna vera med han på reisa. Men Leiv vil ikkje dette. Då fortel ho til han at ho er gravid, og at det kanskje er ein son. Han vil ikkje ta ho med på reisa. Han lovar ho at når barnet blir født skal ho få sendt han til Grønland. Som avskjedsgåve får ho ein ring, ein grønlandsk vadmelskappe og eit tannbelte frå Leiv.
    ...
    I 1964 erklærte den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson den 9. oktober for å vera ”Leif Erikson Day” i Dei forente stater, men i dag lærer amerikanarane framleis at Christofer Columbus gjenoppdaga Nord-Amerika.
    Vis du ville prøve deg som Viking : http://www.yourway.no/hjem/index.php/historiske-ekspedisjoner/vikingtokt

    (view changes)
    11:04 am
  3. page Mønsteret i vikingferdene edited ... Austerveg Austerveg var ein betegnelse på landa som låg i aust, og det å dra på vikingferd m…
    ...
    Austerveg
    Austerveg var ein betegnelse på landa som låg i aust, og det å dra på vikingferd mot aust. Allereie før år 800 hadde svenske nybyggjarar slått seg ned langs kysten av Finland, Estland og Latvia. Utover på 800-talet drog dei innover i Finland, dei segla oppover i småelvar, og er dei ikkje kunne segla drog dei skipa med seg.
    ...
    til keisaren. Meir
    Meir
    om Austervegen: http://no.wikipedia.org/wiki/Austerveg {http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash2/hs010.ash2/33876_435862860805_627790805_5734429_6569371_n.jpg}
    {http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash2/hs010.ash2/33876_435862860805_627790805_5734429_6569371_n.jpg}

    Leiv Eiriksson.
    Leiv Eiriksson var ein oppdagingsreisande mann som er huska for å ha oppdaga Nord-Amerika rundt år 1000. Leiv Eiriksson hadde eit mannskap, og dei til saman var truleg dei første europearane som gjekk i land i Amerika, på eit område som seinare har blitt identifisert som Newfoundland.
    {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg/800px-Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg} Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg
    På biletet: Leiv Eiriksson oppdagar Amerika.
    ...
    Frøydis Eiriksdotter.
    Som
    Som ung vart
    ...
    frå fornalderen.
    Leiv var
    ...
    til faren.
    I

    I
    ein alder
    ...
    til Noreg.
    Mens
    Mens han ventar
    ...
    ein son.
    Han
    Han vil ikkje
    ...
    til Grønland.
    Som
    Som avskjedsgåve får
    ...
    frå Leiv.
    Om

    Om
    hausten i
    ...
    var konge.
    Heile
    Heile vinteren vart
    ...
    og døypt.
    Om
    Om våren i
    ...
    på Grønland.
    Kristninga
    Kristninga gjekk sin
    ...
    trudde på.
    UTFORSKING AV LAND VEST FOR GRØNLAND.
    ...
    same hendingane.
    ”Eirik
    ”Eirik Raudes saga”
    ...
    35 mann.
    Grønlendingssaga
    Grønlendingssaga fortel at
    ...
    for ekspedisjonen.
    Etter
    Etter å ha
    ...
    for ”Helleland”.
    Lengre
    Lengre sør kom
    ...
    for ”Markland”.
    {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Viking_at_MN_Capitol.jpg/497px-Viking_at_MN_Capitol.jpg} Fil:Viking at MN Capitol.jpg
    På biletet: Leiv Eiriksson-statue i nærheita av Minnesota State Capitol i St. Paul.
    VINLAND.
    Etter

    Etter
    Markland seila
    ...
    var rikt.
    I

    I
    Vinland bygga
    ...
    for vinteren.
    Det
    Det var aure
    ...
    året rundt.
    Det
    Det var gode
    ...
    dekka landet.
    {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Vinland-travel.jpg/455px-Vinland-travel.jpg} Fil:Vinland-travel.jpg
    På biletet: Kart som viser sjøvegen til Vinland.
    I 1964 erklærte den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson den 9. oktober for å vera ”Leif Erikson Day” i Dei forente stater, men i dag lærer amerikanarane framleis at Christofer Columbus gjenoppdaga Nord-Amerika.
    Vis du ville prøve deg som Viking : http://www.yourway.no/hjem/index.php/historiske-ekspedisjoner/vikingtokt

    (view changes)
    11:00 am

Tuesday, October 5

  1. page Vikingtid og mellomalder edited ... Likevel er det grunn til å drøfte uttrykket ” borgarkrigstid”. Striden stod først og fremst me…
    ...
    Likevel er det grunn til å drøfte uttrykket ” borgarkrigstid”. Striden stod først og fremst mellom kongsekja og følgjet deira av profosjonelle krigarar. Mot slutten av 1100- talet breiare lag av folket trekte med. Da kom fleire tusen bønder og bymenn med i leidangen.
    Storhetstiden.
    ...
    om middelalderkulturen.
    {505194-7-1278244407844.jpg}
    {505194-7-1278244407844.jpg}
    Norge blir en stat
    Konges makt økte i storhetstiden og han delte landet inn i 50 områder som ble kalt sysler, og sysselmennene krevde inn skatt av bøndene, ledet leidangen og sørget for ro og orden. En sysselmann var utnevnt av kongen, og stillingen gikk ikke i arv. Kongen lønnet dem ved å gi dem deler av de bøtene folk måtte betale hvis de hadde brutt loven.
    ...
    Bondefamiliene betalte for at kongen, adelen og kirkens menn kunne leve godt. Flertallet av bøndene betalte landskyld, og alle betalte skatt til kongen. Når det var krig var bøndene soldater i leidangen og våpen, skip og mat måtte de betale selv. Veier og bruer var de pliktige til å vedlikeholde. Fra 1300- årene betalte bøndene avgiften tiende til kirke, samtidig som de vedlikeholdt kirkebygningene rundt om i landet. På 1200-tallet måtte bondefamiliene gi om lag 20 % av det de produserte, til kongen, kirken og adelen. Selv om folketallet økte, var dødeligheten høy, og menneskene hadde døden nær innpå seg. Sannsynligvis var gjennomsnittlig levealder godt under 30 år. Hygienen var ikke så god å folkesykdommene var det mange av. Bøndene levde av det de produserte på gården. Bøndene dyrket åkere, og overskuddet byttet de mot fisk. På åkrene dyrket bøndene lin som kvinnene kunne lage klær av. Husdyrhold var også viktig, kjøtt, melk og skinn til klær og sko. Kone og mann drev garden og viss den ene døde var det til å raskt gifte seg igjen. Det var fordi at gården krevde sitt.
    Byfolk
    ...
    av tre.
    {OII_samling_x_(1).jpg}

    Unionstiden begynner
    Kong Håkon Håkonsson nye tronfølgelov av 1260 påbød enekongedømme, og kongens eldste ektefødte sønn skulle arve tronen. Håkons sønnesønn, Håkon 5. Magnusson, fikk en datter som het Ingebjørg, men fikk ingen sønn. Han forandret derfor på loven slik at også dattersønner kunne arve riket, og han gikk med på at Ingebjørg giftet seg med en svenske. Hertug Erik sv Sødermanland. De fikk sønnen Magnus, men faren døde i 1318 da gutten var to år gammel. Året etter ble Magnus valgt til konge i Sverige. Våren 1319 så den dødssyke Håkon 5. med uro på kongedømmets framtid i Norge. Han tilkalte landets fremste menn og fikk dem til å sverge på å verne rikets selvstendighet og at ingen utlending skulle få borg eller len i Norge. Då Håkon døde, arvet lille Magnus Eriksson den norske tronen slik at Sverige og Norge kom i personalunion. Nå ble det bestem at det norske kongsrådet skulle bli kaldt riksrådet, og kongsmoren skulle skulle styre med Magnus til han ble myndig. I tiårene som fulgte, prøvde Ingebjørg og Magnus å erobre Skåne fra kongen av Danmark. Det kosten den norske staten dyrt. Magnus og moren ble satt utenfor riksstyret. Slik ble det norske riksrådet er selvstendig statsorgan. Det var situasjonen da katastrofen rammet Norge i 1349.
    (view changes)
    5:19 am
  2. msg Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma? message posted Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma? Positive med å bruke wiki var at det var interressant å prøve noe nytt, også at man kunne samarbeid…
    Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma?
    Positive med å bruke wiki var at det var interressant å prøve noe nytt, også at man kunne samarbeide uansett om gruppa var sammen, eller ikke.

    Negative med wiki var at det kunne bli slettet av hvem som helst.
    Det som kunne hat gjort annleis var at man kunne kanskje valgt gruppe selv, kanskje det hadde blitt bedre arbeid, når man vett hvem man jobber bra med.
    Kunne godt brukt denne arbeidsforma igjen, men kanskje lettere tema å jobbe med.
    var litt tungt stoff å jobbe med, også forstå hva vi egentli skulle snakke å skrive om.
    1:27 am
  3. msg Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma? message posted Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma? Va greit med wiki. Var litt vanskeligt å framføra nettsida
    Arbeid med wiki - kva tykkjer du om denne arbeidsforma?
    Va greit med wiki. Var litt vanskeligt å framføra nettsida
    1:23 am
  4. msg Musikk message posted Musikk http://open.spotify.com/track/3kbueEzLyW9fXwW94qkBk9 denna e faen meg nice! ;D
    1:22 am

More